HOUSE//OF//FOUNDATION––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
KOMMENDE UTSTILLINGER
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
«E.I» av Markus Stabel
Åpning 27. mai kl. 19.00
Utstillingsperiode 27. august – 20. oktober
Videoen «E.I.» er en billedstrøm; en collage av enkeltscener, bilder og animasjoner. Videoen utspiller seg i et lukket univers, der hovedpersonen synes fanget av egne argumenter og motargumenter. Handlingen er bygget opp rundt to grunnstrukturer; en oppsøkende og en konfronterende. Hovedpersonen leter seg gjennom en kjeller, en tom kontorbygning, sitter i avhør og forbereder seg til boksekamp. Scenene griper i hverandre og flettes sammen til en fortelling der kronologien synes utvisket. Filmen ender i en hale av abstrakte bilder, fortellerstemme og musikk.
I’m numb
I watch vaguely as they’re passing by. I keep watching throughout the day
I watch as the day turns into night. It’s easier at night.
I’m a voyager, a watcher. Not in a pervert- but in a distant way
What I do is watch
And I watch as they’re moving ‘round and ‘round.
(fra E.I.)
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
TIDLIGERE UTSTILLINGER
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
«The Shape of Things to Come» av Johannes Heldén (S)
Åpning 7.mai kl 19.00
Utstillingsperiode 7. mai – 22. august
Volt presenterer «The Shape of Things to Come» en utstilling av den svenske forfatteren, lyd- og billedkunstneren Johannes Heldén fra Stockholm på House of Foundation. Utstillingen presenterer installasjoner, akvareller og videoarbeider. I tillegg vil det være en presentasjon av Johannes Heldéns bøker i bokhandelen.
Heldén har gitt ut bøkene Burner (2003), Det Underjordiska Systemet (2005), En Maskin Av Ljus (2006), Primärdirektivet/The Prime Directive, en online bok på Afsnit P (afsnitp.dk), Bug Bomb (2007), Väljarna/The Electorate (2008), en online bok for Bonnier Lyrik og Science Fiction (2010)
Heldén har en master i kunst fra Konsthögskolan Valand i Göteborg (1999-2004). Av hans siste utstillinger er «Distant Light, Distant Hope» ved Stene Projects (2009), «In Search Of The Unknown» Nimk (The Netherlands Media Art Institute) i Amsterdam, «Mot Tiden» ved Bonniers Konsthall i Stockholm (2007), «Let There Be Light» ved Luleå Konsthall (2007), «Arts Birthday» i Moderna Museet i Stockholm og «24 h Drone People», Fylkingen i Stockholm.
I Norge har han tidligere hatt utstillingen «A Better Tomorrow» på Volt i Bergen (2008) . Prosjektet i Moss er en fortsettelse av samarbeidet mellom Volt og kunstneren. Han hadde en performance på tidsskriftet 3t sin 10-årsjubileumsfest ved Black Box Teater (2006) og han var med på gruppeutstillingen «Future Primitive» på UKS (2007).
Volt er et mobilt galleri for samtidskunst som har base i Bergen. Volt presenterer utstillinger og tverrkunstneriske prosjekter av norske og internasjonale samtidskunstnere.
Utstillingsvirksomheten i H//o//F har et særskilt fokus på området mellom litteratur og billedkunst. Hva skjer når billedkunsten nærmer seg litteraturen? Og når litteraturen benytter seg av billedkunstens virkemidler? H//o//F inviterer inn ulike kuratorer til å gjøre prosjekter i huset og Volt er invitert til å stå for det første utstillingsprosjektet etter åpningsutstillingen 28.-29. november 2009.
—-
www.johanneshelden.com
www.gallerivolt.no
www.house-of-foundation.no
—-
Volt er støttet av Bergen kommune – Seksjon for kunst og kultur. Utstillingen i Moss er støttet av Konstnärsnämnden/Iaspis og Kulturkontakt Nord.
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
TRANSAKSJONER (DEL 1-3)
(Del 1) Åpning lørdag 29. august kl. 14.00
(Del 2) Åpning lørdag 12 september kl. 14.00
OCA og Forlaget Attåt ønsker velkommen til utstillingene Transaksjoner (1-3), kuratert av Thomas Kvam og Paal Bjelke Andersen. Utstillingen er todelt: i peridoden 28. august til 6. september viser Kvam og Andersen egne arbeider, og i perioden 12. til 27. september vises en gruppeutstilling med arbeider av billedkunstnerne Arne Borgan, Shwan Dler Qaradaki og Marianne Heier og av forfatterne Arve Kleiva, Jørn H. Sværen og Erik Bakken Olafsen.
Alle utstillingene bruker gallerirommet til å konstruere et fellesskap mellom ulike kunstneriske, økonomiske og politiske utsagn. Her har konstruksjonen fått navnet «Transaksjoner». Andre steder får tilsvarende konstruksjoner navn som «Billedkunst», «Litteratur», «Nasjonalmuseet», «Gyldendal Norsk Forlag», «Forlaget Attåt», «OCA», «Favored Nations», «Norge» eller «Norden». Enhver samling er en avgrensning, en spesifikk ytring om hva som er felles og hva som skiller, og dermed også om hva som faller utenfor den gjeldende konstruksjonen. I Transaksjoner er ytringen først og fremst strukturell: gallerirommet, utstillingen og biennalen, og dermed billedkunstens foretrukne beholder og distribusjonsformer, brukes som et redskap til å undersøke noen spesifikke transaksjoner mellom billedkunst- og litteraturinstitusjonen, mellom kunsten og varen, mellom konstruksjonene «Norge», «menneskerettigheter» og «individ» og mellom «sentrum» og «periferi». I denne strategien ligger en insistering på å bruke institusjonaliserte former som gallerirommet (eller boka og boksalget, som er litteraturinstitusjonens foretrukne beholder og distribusjonsform) som redskaper for kunnskapsproduksjon og mikropolitiske handlinger.
Utstillingen blir fulgt opp av et seminar og en rapport senere i høst hvor erfaringene fra og reaksjonene på Transaksjoner presenteres og diskuteres.
Transaksjoner (Del 1)
I litteraturfeltet har Paal Bjelke Andersen de siste årene hatt rollene som både forfatter, tidsskriftredaktør, forlegger og arrangør innenfor det som har blitt kalt «en fellesnordisk litterær offentlighet». I Jeg leser i et rom tematiserer han sin egen overgang til gallerirommet ved å la «det lyriske», representert ved tre poeters stemmer, fraktes fra den litterære konteksten og inn i dette spesifikke rommet. Arbeidet tar utgangspunkt i den amerikanske komponisten Alvin Luciers stykke fra 1969, I’m sitting in a room, hvor Lucier ved å gjentatte ganger spille av sin egen stemme, ta opp avspillingen og spille den av igjen, oppnår at resonansen i rommet sakte men sikkert erstatter og flater ut semantikken og fonetikken i den opprinnelige ytringen. I Andersens versjon skjer dette med en norsk, en svensk og en dansk poets stemme. Dermed lar han selve den lyriske materialiteten både manifestere seg i og transformeres av møtet med gallerirommet. Samtidig lar han hele det skandinaviske litterære feltet møtes, representert ved hver av de tre nasjonalspråkene. I så måte er arbeidet også et forsøk på å konstruere et fellesskandinavisk språklig og lyrisk klangbilde, og en destruksjon av det som i en litterær kontekst gjør både det skandinaviske og det lyriske gjenkjennelig: de lokale og individuelle språkene.
Stemmer: Morten Søndergaard, Per Bäckström og Paal Bjelke Andersen.
Thomas Kvam (Fra The Average Art Manifesto): I am spending my 37th year practicing average uncreativity. On Friday, May 19, 2009, I began repainting Edwards Munch`s oeuvre, some 1789 paintings, stroke by stroke, from the upper left hand corner to the lower right hand corner, canvas by canvas. I used the average color value found in each original Munch painting. Today, August 23, 2009, I stopped painting, two month’s work and I am not even half way through the project I originally intend to finish by New Year’s Day.
The object of the project is to be as uncreative in the process as possible. It’s one of the hardest constraints an artist can muster, particularly on a project of this scale; with every stroke of paint comes the temptation to “express,” “decorate,” and “distort” the average monochromes. But to do so would be to foil the exercise. I’ve long been an advocate of extreme averages in film, painting and art in general – as my feature film The Average Idiots (2008) – where each frame from Lars Von Trier’s film, The Idiots (1998) is processed frame by frame to its average monochromatic color value. When the average value of some 197 210 frames where finished, Jean-Luc Godard’s postulate; cinema is truth 24 frames-per-second, revealed itself as true idiocy in the same frequency.
Average art seems to be a perfect place to locate a valueless practice; as a gift economy, it is one of the last practices allowing non-functionality in late capitalism. Both theoretically and politically the field remains wide open. But in capitalism, labor equals value. So certainly my project must have value, for if my time is worth an hourly wage, then I might be paid handsomely for this work. But the truth is that I’ve subverted this equation. I rescued the Average Munch paintings, through laziness, from the surplus value of conceptual consistency.
Transaksjoner (Del 2)
Åpning lørdag 12. september kl. 12:00 – 17:00
Utstillingen er åpen 12., 13., 19. og 20. september 12.00-17-00.
I del 2 av Transaksjoner vises arbeider av billedkunstnerne Arne Borgan, Shwan Dler Qaradaki og Marianne Heier sammen med arbeider av forfatterne Arve Kleiva, Jørn H. Sværen og Erik Bakken Olafsen.
Tittelen på Arne Borgans verk er hentet fra zeppelineren som Roald Amundsen i 1926 brukte for å fly over Nordpolen: NORGE N1. Her peker verket mot ideen om at institusjonen har en utside og en innside. Gjennom en åpen lem i gulvet sees et islandskap i plastelina. Det samme, omsluttende islandskapet trenger seg enkelte steder gjennom de hvite veggene og inn i gallerirommet. Polfarerens doble territorielle ekspansjon – ut i geografien og inn i den antatte ideen om det norske, som den både konstruerte og bekreftet – gjentas av kunstobjektet: Det prøver, igjen, å bryte kunstinstitusjonens rammeverk, gallerirommet, og bekrefter dermed ideen om kunsten som et privilegert selvrefleksivt medium. På de ulike isformene som vender inn mot gallerirommet har Borgan plassert små figurer, men de skuer ikke, lik Kasper David Friedrich, mot åpne fjell og landskap, de betrakter gallerirommet selv. Om man vil kan overlagringen av polekspedisjonen og den institusjonskritiske gesten, «Ideen om Det norske» og «Den selvrefleksive Kunsten», ses på som en ekspansjon og en implosjon, i en og samme bevegelse.
Marianne Heier viser to arbeider: Investment og Landscapes. I perioden 2005-2006 ble Heier tildelt Statens arbeidsstipend for yngre og nyetablerte kunstnere. Litt forenklet kan man si at disse pengene – i likhet med de fleste offentlige støtteordningene i Norge – stammer fra Nordsjøen. Statens kunststipendier er ment å fungere som inntekt, og dermed tillate kunstneren å frigjøre tid fra brødjobber og fokusere på den kunstneriske utviklingen. Likevel insisterte Heier på å bruke denne tiden på betalte jobber i det norske kulturfeltet. Heier plasserte så inntektene i aksjer i den norske olje og offshore-industrien. På denne måten reinvesterte hun stipendpengene tilbake til hovedkilden for den norske økonomien. Investment dokumenterer investeringen. Landscapes verkets andre del er seks lysbokser som viser fluktueringer i aksjekursene for den norske petroleumsindustrien som Heier investerte inntektene i. Slik tittelen Landscapes poengterer, minner kurvene om de dramatiske norske fjellene, og den visuelle presentasjonen er basert på farger lånt fra det nasjonalromantiske maleriet.
Heiers grafer fortetter og sammenføyer to paradigmer i norsk nasjonsbygging – fra fiske og jordbrukssamfunn til oljenasjonen Norges økonomiske konjunkturer, fra nasjonsbygging til nasjonal branding. Fra naturkrefter, nå forvekslet med markedskrefter, til vi ser et større bilde; en nasjonsdyrkende ikonografisks kontinuitet som traverserer Norges overgang fra fattigdom til rikdom. I den første nasjonsbygningen var nasjonalromatikkens malerier en estetisk leverandør av ”det norske” som ledd i nasjonsinterne politiske prosesser – i dag fremtrer ”det norske” i kunnskapsøkonomiens konseptuelle ikonografi, benyttet i nasjonal varemerkebygging mot et internasjonale marked.
Heiers pragmatiske undersøkelse av økonomiske kontekster for eget kunstnerisk arbeid fremviser et sett av maktrelasjoner hvor forestillingen om autonomi forskyves først fra det verksinterne til et institusjonelt plan, for så i siste instans å ende i en økonomisk og ideologisk vev hvor nasjonalstaten inntrer som definerende ramme. Uavhengig om vi tenker kunst som estetisk eller konseptuell teknologi fremstår her et nærmest ahistorisk prinsipp; kunstnerens arbeid er et ledd i en økonomisk, ideologisk og politisk råvareproduksjon.
Arve Kleivas Super DISCOUNT består av boken Livet på landet (Aschehoug 2005), en mailutveksling med Deutsche Nationalbibliothek, samt korte tekster funnet på vegger i Berlin og Stockholm. Boken gis gratis til publikum så langt beholdningen rekker.
Papirbøker makuleres etter kort tid, oftest uten å ha vært åpnet av andre enn sine produsenter. Disse bøkene møter deg som kunde først i resirkulert form, som avispapir eller embalasje. Super DISCOUNT legger ut denne makulaturen som gave.
Super DISCOUNT er en liten serie arbeider der objekter flyttes til rom med en annen finansiell struktur. Hensikten er å tilby publikum objektet i en annen kommersiell og finansiell posisjon enn kundens. Pris og markedsføring er også her bestemmende
Erik Bakken Olafsens to første romaner, Koranoid og Turisten, ble gitt ut på Gyldendal Norsk Forlag. Sin nyeste roman, Pappa pupp, har han imidlertid valgt å gi ut i bare ett eksemplar, som selges til samme pris som Olafsen ville fått om den ble gitt ut på Gyldendal. Kjøperen får eiendomsrett til manuset, enerett til å lese det, og får legge føringer for ferdigstillelsen, men må samtidig si fra seg retten til å mangfoldiggjøre den ferdige romanen, som kun eksisterer i ett eksemplar. Romanen kommer ikke til å bli utgitt eller mangfoldiggjort på annen måte.
I den litterære institusjonen er både teksten og forfatterens litterære status avhengig av at teksten distribueres som bok og selges over disk, at den mangfoldiggjøres og distribueres som vare. Om den selger har derimot ingen betydning, verken for statusen eller spredningen: statusen forholder seg til tekstens antatte kvalitet, spredningen er ofte større via bibliotekene enn over disk. Denne strukturen er dypt forankret i den sosialdemokratiske folkeopplysningstanken og denne tankens selvmotsigende premiss: at litteraturen må gjøres til masseprodusert vare for å regnes som en offentlig ytring, samtidig som den i prinsippet skal være gratis tilgjengelig for alle. Ved å overta kunstobjektets distribusjonsform og hoppe bukk over forlagenes konsulenttjenester og salgsapparat mister med andre ord romanen sitt eget resepsjonsrom: uten masseproduksjon, ingen kritiske lesninger og ingen virkningshistorie i den litterære institusjonen.
Paradokset Olafsen viser oss er tydelig; når litteraturen omstilles til kunstobjektets singulære varestatus og boken blir en unik leseropplevelse taper den sitt historiske mandat i emansipasjonens tjeneste. For kunsten er det motsatt.
Shwan Dler Qaradakis installasjon Be Patient tar utgangspunkt i et avslag om oppholdstillatelse som Qaradaki selv fikk fra Utlendingsdirektoratet etter å ha oppholdt seg lovlig i Norge i ti år. Han har kopiert brevet i piggtråd, slik at piggtråden ser ut som et typisk offentlig brev på en A4-side. I tillegg spilles en lydfil sammen med installasjonen. Lyden er hentet fra Utlendingsdirektoratets telefonsvarer: Du er fortsatt i kø, men vi vil hjelpe deg så snart vi kan. / You are still online, please hold, we will help you as soon as possible.
Ordet nasjon kommer av det latinske natio, som betyr fødsel. I sammenføyningen av staten, nasjonen og territoriet er det opphavet som forankrer statsborgerskapet juridisk og politisk. I Qaradakis verk kopieres det byråkratiske brevet gjennom en kunstnerisk handling, over på galleriveggen. Der Borgans islandskaper foretar en transaksjon mellom nasjonal historie og identitetsdannelse og kunstinstitusjonens hvite vegger, skriver Qarakaki sin egen stats og papirløse identitet inn i galleriveggen. Og med samme gest setter han UDIs forvaltning av nasjonalidentiteten i et helt konkret relieff: galleriveggen sidestilles strukturelt med UDIs brevpapir, de representerer begge forvaltningens transaksjoner mellom innside og utside, mellom det som definerer innsiden positivt og negativt.
Jørn H Sværens bidrag til utstillingen er en konseptuell poetisk gest som sammenbinder hans rolle som forlegger med hans egen litterære praksis. Sværen har skrevet boken London (England Forlag 2009), som i tillegg til tittelen består av ett utsagn: en papirbåt brenner på elven. Boksiden med dette utsagnet er brettet til en papirbåt som så settes fyr på og sjøsettes. Gallerirommet viser den enkle lyriske setningen iverksatt som serie av sammenfallende prosesser – et Möbiusbånd mellom boken og kunstobjektet – i en installasjon som folder seg ut i et performativt rom hvor teksten som objekt sammenfaller med teksten som handling.
Transaksjoner (Del 3)
OCA´s sideprogram under tittelen Favored Nations, kuratert av Lina Džuverovic og Stina Högkvist åpner 29. august. Prosjektets webside www.momentum.no vil gi oppdatert informasjon etterhvert som prosjektet tar form.
Å appropriere Momentum-biennalen er en måte å undersøke forholdet mellom sentrum og periferi på, slik det nedfeller seg i resepsjonen av en «liten» utstilling som vises i skyggen av den «store». Resultatet av undersøkelsen presenteres på et seminar senere i høst.
Diskursive aktiviteter: Transaksjoner (Del 4)
Utstillingene blir fulgt opp av et seminar og en rapport senere i høst hvor erfaringene fra og reaksjonene på Transaksjoner presenteres og diskuteres.