HOUSE//OF//FOUNDATION

Program for åpningen av House of Foundation (28.-29. nov.)

LØRDAG (28/11) Kl. 13.00

Feil Forlag [Postkort fra Moss]. Medvirkende: Lars Brekke, Josefine Lyche og Maria Willassen

Opplesning ved:
Jenny Hval
Freddy Fjellheim
Vigdis Hjorth
Agnar Lirhus
Sara Li Stensrud
Thomas Lundbo

Konsert ved:
Jenny Hval og Håvard Volden
Frode Fivel

SØNDAG (29/11) Kl. 14.00

Feil Forlag [Postkort fra Moss]. Medvirkende: Lars Brekke, Josefine Lyche og Maria Willassen

Erik Bakken Olafsen presenterer installasjonen Pappa pupp

Opplesning ved:
Rune Christiansen
Kristin Berget
Helena Eriksson (S)
Inger Bråtveit
Trude Marstein
Jonny Halberg
Kjartan Fløgstad

UTSTILLINGER

Arne Borgan – Norge N1 Tittelen på Arne Borgans verk er hentet fra zeppelineren som Roald Amundsen i 1926 brukte for å fly over Nordpolen: NORGE N1. Her peker verket mot ideen om at institusjonen har en utside og en innside. Gjennom en åpen lem i gulvet sees et islandskap i plastelina. Det samme, omsluttende islandskapet trenger seg enkelte steder gjennom de hvite veggene og inn i gallerirommet. Polfarerens doble territorielle ekspansjon – ut i geografien og inn i den antatte ideen om det norske, som den både konstruerte og bekreftet – gjentas av kunstobjektet: Det prøver, igjen, å bryte kunstinstitusjonens rammeverk, gallerirommet, og bekrefter dermed ideen om kunsten som et privilegert selvrefleksivt medium. På de ulike isformene som vender inn mot gallerirommet har Borgan plassert små figurer, men de skuer ikke, lik Kasper David Friedrich, mot åpne fjell og landskap, de betrakter gallerirommet selv. Om man vil kan overlagringen av polekspedisjonen og den institusjonskritiske gesten, «Ideen om Det norske» og «Den selvrefleksive Kunsten», ses på som en ekspansjon og en implosjon, i en og samme bevegelse.

Thomas Kvam – Average Munch (Fra The Average Art Manifesto): I am spending my 37th year practicing average uncreativity. On Friday, May 19, 2009, I began repainting Edwards Munch`s oeuvre, some 1789 paintings, stroke by stroke, from the upper left hand corner to the lower right hand corner, canvas by canvas. I used the average color value found in each original Munch painting. Today, August 23, 2009, I stopped painting, two month’s work and I am not even half way through the project I originally intend to finish by New Year’s Day.

The object of the project is to be as uncreative in the process as possible. It’s one of the hardest constraints an artist can muster, particularly on a project of this scale; with every stroke of paint comes the temptation to “express,” “decorate,” and “distort” the average monochromes. But to do so would be to foil the exercise. I’ve long been an advocate of extreme averages in film, painting and art in general – as my feature film The Average Idiots (2008) – where each frame from Lars Von Trier’s film, The Idiots (1998) is processed frame by frame to its average monochromatic color value. When the average value of some 197 210 frames where finished, Jean-Luc Godard’s postulate; cinema is truth 24 frames-per-second, revealed itself as true idiocy in the same frequency.

Average art seems to be a perfect place to locate a valueless practice; as a gift economy, it is one of the last practices allowing non-functionality in late capitalism. Both theoretically and politically the field remains wide open. But in capitalism, labor equals value. So certainly my project must have value, for if my time is worth an hourly wage, then I might be paid handsomely for this work. But the truth is that I’ve subverted this equation. I rescued the Average Munch paintings, through laziness, from the surplus value of conceptual consistency.

Audiatur print En serie på 6 x 6 særtrykk kuratert av Judith Nærland. Print # 1 består av verker fra Paal Bjelke Andersen og Thomas Kvam, Ida Börjel (S), G=T=B=R=G (S), Arve Kleiva, Jenny Tunedal (S) og Monica Aasprong.

Erik Bakken Olafsen – Pappa pupp (installasjon) Erik Bakken Olafsens to første romaner, Koranoid og Turisten, ble gitt ut på Gyldendal Norsk Forlag. Sin nyeste roman, Pappa pupp, har han imidlertid valgt å gi ut i bare ett eksemplar, som selges til samme pris som Olafsen ville fått om den ble gitt ut på Gyldendal. Kjøperen får eiendomsrett til manuset, enerett til å lese det, og får legge føringer for ferdigstillelsen, men må samtidig si fra seg retten til å mangfoldiggjøre den ferdige romanen, som kun eksisterer i ett eksemplar. Romanen kommer ikke til å bli utgitt eller mangfoldiggjort på annen måte.

I den litterære institusjonen er både teksten og forfatterens litterære status avhengig av at teksten distribueres som bok og selges over disk, at den mangfoldiggjøres og distribueres som vare. Om den selger har derimot ingen betydning, verken for statusen eller spredningen: statusen forholder seg til tekstens antatte kvalitet, spredningen er ofte større via bibliotekene enn over disk. Denne strukturen er dypt forankret i den sosialdemokratiske folkeopplysningstanken og denne tankens selvmotsigende premiss: at litteraturen må gjøres til masseprodusert vare for å regnes som en offentlig ytring, samtidig som den i prinsippet skal være gratis tilgjengelig for alle. Ved å overta kunstobjektets distribusjonsform og hoppe bukk over forlagenes konsulenttjenester og salgsapparat mister med andre ord romanen sitt eget resepsjonsrom: uten masseproduksjon, ingen kritiske lesninger og ingen virkningshistorie i den litterære institusjonen.

Paradokset Olafsen viser oss er tydelig; når litteraturen omstilles til kunstobjektets singulære varestatus og boken blir en unik leseropplevelse taper den sitt historiske mandat i emansipasjonens tjeneste. For kunsten er det motsatt.

Kristian Pedersen / Simen Hagerup – Viva Zombatista Animasjon laget på bakgrunn av utdrag fra Simen Hagerups bok Grufulle tomrom (Kolon Forlag, 2009)

Shwan Dler Qaradaki – Be Patient Installasjonen Be Patient tar utgangspunkt i et avslag om oppholdstillatelse som Qaradaki selv fikk fra Utlendingsdirektoratet etter å ha oppholdt seg lovlig i Norge i ti år. Han har kopiert brevet i piggtråd, slik at piggtråden ser ut som et typisk offentlig brev på en A4-side. I tillegg spilles en lydfil sammen med installasjonen. Lyden er hentet fra Utlendingsdirektoratets telefonsvarer: Du er fortsatt i kø, men vi vil hjelpe deg så snart vi kan. / You are still online, please hold, we will help you as soon as possible.

Ordet nasjon kommer av det latinske natio, som betyr fødsel. I sammenføyningen av staten, nasjonen og territoriet er det opphavet som forankrer statsborgerskapet juridisk og politisk. I Qaradakis verk kopieres det byråkratiske brevet gjennom en kunstnerisk handling, over på galleriveggen. Der Borgans islandskaper foretar en transaksjon mellom nasjonal historie og identitetsdannelse og kunstinstitusjonens hvite vegger, skriver Qarakaki sin egen stats og papirløse identitet inn i galleriveggen. Og med samme gest setter han UDIs forvaltning av nasjonalidentiteten i et helt konkret relieff: galleriveggen sidestilles strukturelt med UDIs brevpapir, de representerer begge forvaltningens transaksjoner mellom innside og utside, mellom det som definerer innsiden positivt og negativt.

Daniel Slettevold – AudiaTour Dokumentar fra Audiaturs turné mellom Oslo, Göteborg, Stockholm og Bergen i 2008. Deltakere: Beata Berggren (S), Caroline Bergvall (F/N/UK), Robert Fitterman (USA), Ellen Grimsmo Foros (N), Giles Goodland (UK), Simen Hagerup (N), Ulf Karl Olov Nilsson (S), Peder Alexis Olsson (S), Kim Rosenfield (USA) og Gwenaälle Stubbe (BEL).

Jørn H. Sværen – LONDON Jørn H. Sværens bidrag til utstillingen er en konseptuell poetisk gest som sammenbinder hans rolle som forlegger med hans egen litterære praksis. Sværen har skrevet boken London (England Forlag 2009), som i tillegg til tittelen består av ett utsagn: en papirbåt brenner på elven. Boksiden med dette utsagnet er brettet til en papirbåt som så settes fyr på og sjøsettes. Gallerirommet viser den enkle lyriske setningen iverksatt som serie av sammenfallende prosesser – et Möbiusbånd mellom boken og kunstobjektet – i en installasjon som folder seg ut i et performativt rom hvor teksten som objekt sammenfaller med teksten som handling.

Arrangementet er støttet av Cappelen Damm, Forlaget Oktober, Gyldendal Norsk Forlag, Kolon Forlag, Mors Café og Moss Avis.